I 2023 feiret vi vårt 20års jubileum og er stolte av å kunne drive dette historiske og tradisjonsrike spisestedet i hjertet av Bryggen!
Restauranten ligger i et av de eldste og best bevarte trehusene i Bergens historiske havnebydel Bryggen. Bygningen dateres tilbake til 1700-tallet og tilbyr besøkende en unik matopplevelse i en sjarmerende og historisk atmosfære. Bryggen Tracteursted er kjent for å servere tradisjonell norsk mat med en moderne vri. Alle er velkomne hos oss; uansett om du blir sittende en helaften i hyggelig vennelag, eller om du bare kommer innom på et godt glass drikke.
Vi serverer mat inspirert av vestlandsk og bergensk matkultur. Vi bruker sesongbaserte, lokale råvarer som gir deg en ren og ekte smaksopplevelse. Vår store lidenskap er å vise frem det beste av de norske mattradisjonene gjennom våre «Smakfulle Småtterier»; en meget sosial og smakfull matopplevelse.
Omkring 1360 ble Bryggen i Bergen etablert som et Hanseatisk «kontor», og Tyskerne kom til å dominere Bryggen i de neste 400 år. Eksport av tørrfisk og import av korn var hovedgrunnlaget for deres virksomhet. Det Tyske Kontor på Bryggen var et særegent mannssamfunn preget av hardt arbeid og streng disiplin. Kontoret hadde sin egen jurisdiksjon og eget skolesystem.
Selv om størstedelen av bodene på Bryggen var oppført som lagerrom, rommet de også enkle kontorer og boligkvarterer for kjøpmenn, geseller og drenger. Bakerst i gårdene lå schøtstuene, Hanseatenes felles samlingssted, der de om vinteren fikk servert varme måltider. En Schøtstue fylte også en rekke andre funksjoner i tillegg til dette – den var festlokale der man holdt lag seg imellom eller med gjester.
Bakerst i gårdene lå Schøtstuene, Hanseatenes felles samlingssted, der de om vinteren fikk servert varme måltider. En Schøtstue fylte også en rekke andre funksjoner i tillegg til dette – den var festlokale der man holdt lag seg imellom eller med gjester.
Ved branner i slutten av 1400- og frem over i 1500-årene forsvant de fleste Schøtstuene fra Bergen, de ble ikke gjenoppbygget ettersom byfolket ikke lenger så seg fornøyd med det fellessystem som Schøtstuene med tilhørende Ildhus var basert på. Tyskerne på Bryggen beholdt imidlertid både Schøtstue og Ildhus. Derfor ble stuene på våre kanter benyttet helt opp til omkring 1840-årene. I dag er det fire igjen av dem, hvorav Svensgårdens Schøtstue er fredet og den eneste som fortsatt står på sin opprinnelige plass.
I dag er Svensgårdens Schøtstue og Ildhuset, som representerer Schøtstuens kjøkken, en del av Bryggen Tracteursted. Gjenåpnet som en intim restaurant med et moderne kjøkken inspirert av Bergensk og Hanseatisk matkultur. Her kan man igjen nyte et festmåltid, på historisk grunn!
Da menneskene kom til kysten så de at havet myldret av levende skapninger. Én spesiell art fantes i overflod visse tider på året – og var lett å få på kroken. De ga dette fiskeslaget et navn som i dagens norsk er blitt til torsk. Opphavsordet er blitt tolket som ”fisken som tørkes”, og forteller at kunsten å tørke torsk under åpen himmel er en erfaring like gammel som kunsten å fange den. Gjennom tørkeprosessen ble fisken forvandlet til noe mer enn en sesongråvare; den sikret det nomadiske fangstfolket livsviktige proteiner året rundt. For Bergen hadde tørrfisken stor betydning, noe som gjorde at byen i nesten 800 år ble Nord-Europas største senter for handel med tørrfisk fra Nord-Norge.
Små delikate retter med særpreg gir et innholdsrikt og smakfullt måltid og serveringsmåten er en sosial opplevelse! Det norske kjøkkenetkjøkken med sine mange spesialiteter egner seg spesielt godt til denne type servering. Vi har tatt frem kjente og glemte smaker kombinert med det riktige tilbehøret.
Fra 1300-tallet til midten av 1500-tallet dominerte Hanseatenes handel mellom Nordøst- og Nordvest-Europa. Den dekket råmaterialer og matforsyning til vesten, og øst fikk vestlige produkter i bytte. Vesten fikk produkter som pels, voks, korn fisk, lin, hamp, tre og tømmerprodukter, tjære og potet. Til gjengjeld brakte hanseatene med seg industrielle, ferdige produkter som tøy, metallvarer, våpen og krydder.
Det er noe usikkert når hansatiden i Bergen egentlig begynte, men det man vet med sikkerhet, er at den bergenske handelen med Tyskland allerede foregikk på 1100-tallet. I Tyskland tidfestes hansatiden vanligvis fra 1200- til 1500-tallet.
Det var først og fremst hanseatene som videreutviklet eksporten av tørrfisk til England og Vest-Europa. Hanseatene var svært effektive og velorganiserte og hadde gode kontakter til eksportmarkedet. Kongen la i denne tiden ned et forbud mot at utenlandske handelsmenn kunne dra nordover for å kjøpe tørrfisk direkte, noe som gjorde at jektefarten var en veldig lukrativ business.
Under hanseatene økte både folketallet og velstanden i Norge. Hansatiden begynte på midten av 1300-talet og varte helt frem til 1754 da nordmennene tok over handelen. Hanseatene fikk etter hvert en solid fagkompetanse på å vurdere og handle med tørrfisk.
På slutten av 1600-tallet gikk fiskeprisene ned og med dette kom nedgangstider for både hanseatene og de norske fiskere. Hanseatene greide ikke lenger å opprettholde handelen av varer.
